Guds vs. menneskenes verdisystem

Romerske kobbermynter
Hun ynket seg litt idet hun gikk opp trappen. Smerten i hoften ble verre for hvert år. Det var ikke godt å si om det var matmangel eller alderen som gjorde hoften verre. Idet hun gikk inn i Kvinnenes forgår i tempelet, så hun over de slitte klærne hun hadde på seg.


Hun forsøkte å rette på dem og skjule de verste flekkene. Hun savnet tiden da mannen hennes levde, han tjente ganske bra som pottemaker. Når han døde for flere år siden, måtte hun etter hvert selge unna pottemakerutstyret for å brødfø seg selv. Hun klarte ikke å lage krukker som noen ville kjøpe. Men hun følte seg tilfreds og glad allikevel. Hun erfarte klart og tydelig Israels Guds omsorg. Gleden over å kjenne hans nærvær overgikk smerte og fattigdom. Å, som hun lengtet etter Israels trøst, Guds Messias. Hun kunne ikke annet enn å gå opp til tempelet i dag og gi en offergave. Riktignok hadde hun bare to av de minst verdifulle myntene igjen. Men det var i grunnen ikke noen byrde for henne, hun kjente bare glede. Hun visste at Gud hadde omsorg for henne, og hun hadde slik lyst til å vise sin glede og kjærlighet til Israels Gud på denne måten.

Hun stilte seg bakerst i køen av folk som skulle gi sin gave. Det var som vanlig mange rike som gikk påfallende sakte frem, for liksom å sikre seg at alle ble oppmerksom på dem. De løftet pengene litt høyt og slapp dem oppe i metallkisten. Det hørtes en høy metallklirring. Særlig fra noen. Hun mistet alltid litt motet når hun hørte den høye lyden fra de andre som ga sitt betydelige offer. Når det ble hennes tur og hun slapp pengene oppi kisten, var det bare hun som så vidt kunne høre lyden fra de små kobbermyntene idet de traff kisten. Men av en eller annen grunn kjente hun en slik spesiell glede når hun hadde gitt sitt mikroskopiske offer. Riktignok merket hun som vanlig blikkene fra de andre. De så på henne og hennes ubetydelige offer med en blanding av forakt og latterliggjøring. Det føltes nedverdigende. Men hun hadde blitt vant med dette. Men i dag var det litt annerledes. Hun kjente et spesielt blikk fra en ung mann. Det blikket var ikke fylt av forakt eller latterliggjøring. Men en slags ærefull godhet. I det hun skyndte seg videre, kunne hun høre ham si: "Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av." (Luk 21:3-4)

------

Gud tenker så annerledes enn oss mennesker. Jesus som viste oss hvem Gud er (Joh 1:18), tenker på samme måte som sin Far. Episoden med den fattige enken som jeg her har forsøkt å dramatisere, viser på en klar måte Guds verdisystem, hvordan han bedømmer menneskenes handlinger. Han synes ikke det er så stort det som mennesker verdsetter høyt. Gud ser til det innerste i oss mennesker, til vårt hjerte (1 Sam 16:7). Hvorfor gjør vi det vi gjør? Han avslører våre hensikter (Heb 4:12). I episoden med den fattige enken, står det at det er flere rike som gir store pengebeløp, langt mer enn hva enken gav. Men de gir bare av sitt overskudd, altså det de kan avse etter at de har fylt alle sine egne behov. Men enken gir alt det hun skulle leve av! De andre ser ut til å gi for syns skyld, for å få ære og oppmerksomhet fra andre mennesker.

Hennes to småmynter vil antagelig ikke ha noen betydning for tempeltjenesten. Men pengene til de som ga mye er av stor verdi for tempelet, og vil være til stor hjelp. Menneskelig sett. Men fra Guds synspunkt er det helt motsatt, den fattige enkens gave er mest verd! Merk deg dette! Slik er det i dag også. Mange kan gi mye penger eller gjøre store ting i evangeliets tjeneste. Noen kan holde taler til store folkeskarer eller ha en verdensvid evangelisk tjeneste. Men det er slett ikke sikkert dette regnes som stort i Guds øyne!

Den fattige enken i Luk 21 ser ut til å være helt uten betydning i samfunnet. Det kan virke som ingen enser henne. Men Kongen, han som regjerer i Guds evige og rettferdige rike legger merke til henne og verdsetter henne høyest! Nå æres hun nok i Guds evige rike. Nå har hun fått sin lønn, en lønn som varer. Men hva med de andre som gav store pengebeløp den samme dagen? De fikk sin lønn i form av ære og oppmerksomhet av menneskene i sin levetid, men er glemt i dag.

Den gang som nå, har menneskene en sterk tendens til å være horisontale i sin tenkning, og ikke vertikale. Vi er så opptatt av å bli bedømt godt av andre mennesker. Men hva Gud egentlig synes, mener og tenker, bryr de fleste seg ikke om. Men det er Han som har skapt verden og skal dømme alt med rettferdighet en vakker dag (Apg 17:31). Skremmende mange kristne – og kanskje spesielt kristenledere – har mer fokus på hva mennesker mener om dem, enn hvordan Gud bedømmer.

Jesus var ikke slik. Tvert imot. Han brydde seg ikke om hva mennesker tenkte om han. Han var opptatt av kun en ting, nemlig å være lydig mot sin Far og bare vente lønn fra ham (Mark 12:14, Joh 5:19, Fil 2:8-9).  Derfor gikk han med fred og stor myndighet. Det er meningen at vi skal gå på samme måte (Joh 17:18)! Om det du gjør synes smått og ubetydelig sett med menneskelige øyne, så vit at det er svært høyt verdsatt av Gud hvis det du gjør er gjort i lydighet mot Gud (Joh 3:21, Fil 2:8-9).

Jeg liker så godt det Eileen Crossman, datter av den kjente Kinamisjonæren J. O. Frazer, har sagt:

«Jeg er overbevist om at på den siste dag, vi vil komme til å få noen store overraskelser. De store velkjente navn er ikke nødvendigvis de som har gjort mest for Gud; det kan veldig ofte være de ukjente, de som vi aldri fikk høre om. Hvor mange hundre-tusener av kristne som har gjort en stor jobb for Gud men som det aldri har blitt skrevet om, filmet eller i det hele tatt hørt om. Og mange av dem har gjort en mye større jobb enn de som har vært i offentligheten.»
(sagt i intervju på dokudrama filmen «Breakthrough»)

La oss leve et liv fullt og helt for Jesus, og ikke oss selv (2 Kor 5:14-15) og vente vår lønn fra Kongen selv og ikke fra forgjengelige og urettferdige mennesker. Dette gir fred og glede som er uavhengig av alle omstendigheter!

"Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning." (Åp 22:12)

Joomla Templates

Vi er overbevist om at Jesus Kristus, som vandret på planeten her for ca 2000 år siden, er Guds Sønn og er utpekt av Gud til å regjere over all annen myndighet. Han elsker menneskene, og vil at alle - det inkluderer deg - skal anerkjenne han som kongenes Konge, og få statsborgerskap i hans herlige rike og oppleve hans omsorg og styrke!