Et blikk på Johannes' øyevitneskildring

altIgjen har jeg lest gjennom Johannes øyenvitneskildring av Jesu virke på jorden. Det er så fredfullt og godt å lese. Det bærer liksom preg av sannhet og av å ikke være annet enn nettopp det som det er; en øyenvitneskildring – Jesu virke sett fra Johannes’ øyne.

 

Denne gangen ble jeg gjort spesielt oppmerksom på hvor nøye Johannes poengterer Jesu troverdgihet. Var han virkelig sendt fra Gud, eller var han det ikke? Og om han var sendt fra Gud, var han da Elias eller profeten eller var han også Messias? Allerede fra kapittel 1 så ser vi hvordan Johannes gjennom personene i øyenvitneskildringen inviterer leserne med videre inn i de hendelsene som overbeviste ham selv om at Jesus fra Nasaret ikke bare var sendt fra Gud, slik han selv sa og viste ved sine gjerninger, men at han også var Messias. Johannes viser hvordan det var noen som trodde det ene, og noen det andre. Og generelt så tok ikke folk imot Jesus. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (1,12). Dette ble virkelig en øyeåpner for meg.

I tillegg ble jeg oppmerksom på hvor godt skriftet henger sammen, og hvordan alt bygger opp under og legger grunnlaget, for det fantastiske budskapet som formidles i forbindelse med det siste måltidet Jesus har med sine disipler. Kapittel 13 og utover. Aldri hvor mange ganger før jeg har lest, stusset på og verdsatt disse kapitlene, så tok det likevel igjen min oppmerksomhet. Det er ikke noe nytt – det er bare så godt. I kapittel 13 forteller Jesus at han skal gå bort, og at disiplene ikke kan følge ham dit han går (13,33), slik han tidligere hadde sagt til jødene (7,34). Hvorfor kunne ikke jødene, og nå heller ikke disiplene, følge ham dit han skulle? Fordi han gikk til Gud. Jesus hadde nå straks fullført det oppdraget han hadde fått av sin Far; oppdraget om å gi sitt liv for verden (10,18), og han skulle derfor dra tilbake til ham som hadde sendt Jesus ut på oppdraget. Men så kommer det fantastiske. Jesus fortsetter i kapittel 14 med å fortelle at han, etter å ha forberedt rom for sine hos sin Far, skal komme tilbake for å hente dem, slik at ...dere skal være der jeg er (14,3). Sier Jesus her at vi skal være hos Jesu Far, altså Gud? Ja, det er nettopp dette han sier, og videre får disiplene vite at de kjenner veien som fører dit, nemlig Jesus, som er veien og sannheten og livet (14,6). Gjennom ham, som ved sin død og oppstandelse altså har beredt et sted for oss, så har vi derfor fått et rom hos hans Far; vår Far – et personlig hvilested hos Gud selv! Hvordan kan dette skje (3,9)? Jo, ved at vi får ta del i Guds pust; sannhetens ånd (14,17). Jesus gjorde Guds gjerninger fordi Gud var i ham og virket gjennom ham (14,9-10). Fillip og disiplene hadde vanskelig for å tro noe så vanvittig som at den hellige, allmektige jødenes Gud, JHVH, bodde i deres mester og Messias; Jesus fra Nasaret. Men Jesu gjerninger viste at dette var tilfelle – hvordan kunne han vel ellers gjøre slike gjerninger?


Men så fortsetter Jesus med noe som må ha vært helt ubegripelig for disiplene, og som de ikke kunne fatte før de fikk den hellige ånd. Likevel bevarte Johannes det i et lydhørt hjerte, og skrev det siden ned: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. Vent litt. Skal vi gjøre Guds gjerninger – de gjerningene som vitnet om Jesus at Gud bodde i ham – skal vi til overmål gjøre større gjerninger enn disse? Jesus sier så. Ved å tro på hans navn, altså at han virkelig var sendt fra Gud som Messias, og ved å gjennom dét tro at Gud bodde og bor i sin Sønn, så skal vi gjøre de samme gjerningene. Kan dette bety annet enn at Gud selv vil komme og bo i oss? Nei, det er nettopp dette det betyr, oppfylt ved at vi tar del i den hellige Guds pust (17,16), noe som ikke kunne skje med disiplene før Jesus hadde fullført sitt oppdrag fra Gud og deretter gått tilbake til ham.


Og da, når disiplene selv fikk ta del i den hellige Guds pust, så kunne de endelig fullt ut fatte at det virkelig var sant at Jesus var i Gud, og at de selv og alle vi som tror, er i Kristus, og Kristus i oss (14,20). Ved at vi tror at Jesus virkelig var den han utgav seg for å være, og ved at vi lærer å elske ham, så vil derfor Gud bo i oss!


Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.

Joomla Templates

Vi er overbevist om at Jesus Kristus, som vandret på planeten her for ca 2000 år siden, er Guds Sønn og er utpekt av Gud til å regjere over all annen myndighet. Han elsker menneskene, og vil at alle - det inkluderer deg - skal anerkjenne han som kongenes Konge, og få statsborgerskap i hans herlige rike og oppleve hans omsorg og styrke!